Vi benytter informasjonskapsler (cookies) på denne nettsiden til analyse- og markedsføringsformål, tilpasning av innhold samt for å videreutvikle våre tjenester.
Les mer

Roboter gir arbeidsglede

Robotene har tatt over det tunge og manuelle arbeidet på det gamle kapphuset på Moelven Byggmodul AS. Mer arbeidsglede, bedre presisjon og tryggere arbeidsforhold er noe av effekten robotene har tatt med seg inn i fabrikken.

- Det har vært mye frustrasjon for å få ting til å fungere. Robotene gjør jobben, men det er vi menneskene bak som får det til å fungere, sier Atle Holmlund Løkken.

 

 

Løkken, som har fagbrev som tømrer, er nå blitt CNC-operatør på en av de to produksjonslinjene. Roboten og CNC-maskinene klargjør ferdige material og platepakker til modulene.

Investerer i menneskene

 

- Vi har investert cirka 32 millioner i de nye maskinene og nytt bygg. Samtidig har vi gitt medarbeiderne våre både tid og mulighet til å lære seg maskinene skikkelig. Alle kan kjøpe maskiner, men det er menneskene som utgjør forskjellen, sier fabrikksjef Rolf Johan Sørli.

Spørsmål og svar

Har ansatte blitt erstattet av maskiner?

Ingen ansatte har blitt erstattet av maskiner. De som tidligere gjorde jobben som tømrere har fått opplæring, slik at de nå er robotoperatører.

Hva gjør roboten og CNC-maskinen?

CNC-maskinen har tatt jobben som tidligere ble gjort på de forskjellige stasjonene ute i fabrikk. Maskinen klargjør kit for en vegg med ferdig sviller, stendere, losholter og liknende med hakk, hull og merking slik at dette kan monteres som lego i stedet for å måtte bearbeides inne i fabrikken.

Biesse-maskinen formaterer plater rundt dører og vinduer, ventilasjonshull, og hull til elektro.

Dette gjør produksjonen både enklere, mer effektiv og sikrere tryggere.

Hva produserer Moelven Byggmodul AS?

Moelven Byggmodul AS produserer moduler til anleggsrigger og bygg for skole, barnehage og kontorer. Ukentlig produserer fabrikken over 50 moduler.

Hvilke effekt har investeringen hatt?

Nå når maskinene nærmer seg optimal funksjon produseres modulene i fabrikk mer effektivt. Maskinene har foreløpig vært i en oppstartsfase, så effekten kan ikke måles 100 prosent foreløpig. Prosjektet hatt en svært positiv effekt på arbeidsmiljø i kapphuset, noe som vises på blant annet lavere sykefravær.

 

Foto: Moelven.

Disse ordene reddet livet til Fredric

At vi bryr oss om hverandre kan bety forskjellen på liv og død.

- Hvis ikke Lars Kristen hadde minnet meg på å ta på meg hjelmen, er det ikke sikkert jeg hadde vært her i dag, sier yrkessjåfør Fredric Liögård.

Se den gripende historien som viser hvordan noen få ord kan endre alt:

 

 

Den 19. februar 2019 er firebarnsfaren Fredric på plass hos Moelven Vänerply i Otterbäcken i Sverige for å hente og transportere plater. Etter å ha lastet på varene, klatrer han opp på lastebilen for å stroppe fast platene. Da kommer Lars Kristen Holst, forretningsutvikler i Moelven, gående forbi.

- Han så på meg og sa vennlig at jeg hadde glemt hjelmen. Da gikk jeg ned og hentet den, før jeg klatret opp igjen, forteller Fredric.

Like etter skjer det som ikke skal skje. Fredric mister festet og faller fire, fem meter ned på asfalten, med hodet først.

Knust hjelm

- Begge håndleddene hans pekte feil vei, så vi så at de var knekt. Vi forstod at det gjorde fryktelig vondt, men bortsett fra det var vi mest urolige for hva som hadde skjedd med nakke og rygg, sier Lars Kristen, som var den første på ulykkesstedet.

I tillegg til de brukne håndleddene, skulle det vise seg at Fredric hadde punktert begge lungene, knekt syv ribbein og fått et slag i hodet. Hjelmen ble totalskadd.

Hjelmen Fredric hadde på seg sprakk da han falt ned fra lastebilen. Foto: Hans Haug.

Betyr mer enn vi tror

- Kollegaer som bryr seg er det mest effektive sikkerhetsutstyret som finnes. Det å stoppe opp og tørre å si ifra kan bety mer enn vi kanskje tror. Det er den vennlige påminnelsen fra Lars Kristen et bevis på, sier Anne Cathrine Amdahl, HMS-sjef i Moelven.

Fredric er i dag tilbake i full jobb og lovpriser det Lars Kristen gjorde.

- Jeg er utrolig takknemlig for at han minnet meg på å ta på hjelmen, ellers hadde jeg ikke gjort det.

 

Alle foto: Foto: Hans Haug.

Skyskrapersjef: - Look up to Norway!

Styreformannen i den internasjonale skyskraperorganisasjonen beskriver Mjøstårnet som 'et steg inn i fremtiden'.

 

Rune Abrahamsen, direktør for Moelven Limtre, Steve Watts, styreformann for CTBUH og byggherre Arthur Buchardt foran Mjøstårnet.

- Mjøstårnet har gjort det enklere for andre å velge bærekraftige løsninger, sier Steve Watts, styreformann i Council on Tall Buildings and Urban Habitat (CTBUH).

Tirsdag besøkte han det 85,4 meter høye landemerket i Brumunddal for å offisielt anerkjenne det som verdens høyeste trebygning. Styreformannen ble svært imponert over det som møtte ham, og beskriver Mjøstårnet som enestående.

Et steg inn i fremtiden

Watts mener den nye verdensrekorden har stor betydning for framtidens byer.

- Når befolkningen vokser og byene blir tettere, må vi bygge høyere, men samtidig bærekraftig. En måte å gjøre det på er å bruke klimasmarte materialer. Tre er det eldste og mest bærekraftige byggematerialet vi har, sier styreformannen, og legger til:

- Det kommer til å være en kø av folk som vil se og lære av hva som ble gjort på Mjøstårnet. Det føles som om vi har tatt et steg inn i fremtiden!

 

Med denne plaketten stadfester styreformann Steve Watts og CTBUH at Mjøstårnet er verdens høyeste trebygning.

Norsk nyskaping

Skyskraperorganisasjonen CTBUH har utviklet de internasjonale standardene for måling av høye bygninger, og er de som tildeler statuser som «verdens høyeste bygning». Nå mener styreformannen at folk må se opp til Norge.

- Dere har skapt noe som aldri er blitt gjort før! Jeg vet hvor stor innsats som er blitt lagt ned i dette prosjektet, og jeg vil gratulere alle involverte. Tre er en underutnyttet ressurs, som vi må bruke til å lage flere bygninger. Ikke bare er det bra for miljøet, men tre som byggemateriale får deg også til å føle deg bra, sier Watts.

Landbruksministeren roser Moelven for å tenke nytt

Olaug Bollestad var tirsdag hos Moelven for å legge fram regjeringens strategi for økt aktivitet i skog- og trenæringa.

Statsråden mener selskapet, som blant annet fokuserer på digitalisering, er svært bevisste på å tenke både nytt og grønt.

- Moelven er en bedrift som tenker innovativt, men samtidig ivaretar de ansatte godt og gir de muligheten til å tilegne seg ny kunnskap, sier Olaug Bollestad, som vil at skog- og trenæringa skal spille en sentral rolle i å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad fikk en omvisning på Moelven Limtre da hun la fram strategien.

Skogen dekker nesten 40 prosent av Norges fastlandsareal og skogene legger på seg med om lag 25 millioner kubikkmeter trevirke hvert år. Hvis vi utnytter mulighetene kan skogressursene bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, grønn omstilling av økonomien og nye lønnsomme arbeidsplasser, mener regjeringen.

Den nye strategien skal øke forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet i skog- og trenæringa, samt stimulere etterspørselen etter grønne trebaserte produkter.

Foto: Moelven.

Verdiskapning på kronprinsens konferanse

På konferansen “SIKT”, i år med verdiskapning som tema, deltar fire flinke folk fra Moelven. - Det er en ære å bli valgt ut og å representere et selskap som står for bærekraftig verdiskapning i Norge, sier Elisabeth Davis.

De fire som er valgt ut til å delta fra Moelven er Petter Fjeld Bjerke, Anita Mørdre, Elisabeth Davis og Simen Kristiansen. Totalt har den årlige konferansen som kronprins Haakon arrangerer 200 deltakere fra hele landet, hvor formålet er å skape et møtested for unge ledere og talenter mellom 20 og 40 år.

Ekstra givende når Moelven deltar

Petter Fjeld Bjerke, driftssjef på Moelven Mjøsbruket AS, synes det er ekstra stas å få delta på konferansen når Moelven er en del av opplegget.

- Middagen foregår i limtrehallen, hvor også konsernsjef Morten Kristiansen skal holde foredrag, sier Bjerke.

Han ser frem til workshopen om verdier og verdiskaping. - Dette blir en anledning til å lære av andre unge i ulike roller i selskaper fra hele Norge, så dette gleder jeg meg til, sier Bjerke.

Petter Fjeld Bjerke, driftssjef på Moelven Mjøsbruket AS.

 

Får dele kunnskap

Anita Mørdre, finanssjef i Moelven Industrier ASA, ser frem til å representere Moelven i diskusjonene om verdiskapning.

- Jeg er veldig takknemlig og ydmyk for at jeg får muligheten til å delta. Temaet for konferansen er dagsaktuell. Her får vi diskutert både hvordan fremtidens Norge skal være, og hvordan vi kan bidra med solid verdiskapning og selvfølgelig en fremtid bygget i tre, sier Mørdre.

Anita Mørdre, finanssjef i Moelven Industrier ASA.

 

Foredrag fra Oxford University

Simen Kristiansen, markedssjef i Moelven Wood AS, ser frem til foredrag med Ian Golding fra Oxford University om hvordan man kan navigere i fremtidige muligheter og utfordringer.

-Her setter vi virkelig Moelven på kartet, når konsernsjefen får komme med sine betraktninger rundt verdiskapning til noen av de dyktigste, unge ledertalentene i Norge, sier markedssjefen, som er glad og stolt over at han får delta på SIKT.

Simen Krististiansen, markedssjef i Moelven Wood AS.

 

Inspirasjon til veien videre

Elisabeth Davis, forretningsutvikler logistikk i Moelven Industrier ASA, håper på å få inspirasjon hun kan bruke i jobben sin.

- Jeg arbeider med kontinuerlige forbedringer i verdikjeden, som skal være til fordel for både ansatte og bedriften. Verdiskapningen blir påvirket av hvor effektivt vi klarer å drifte, så temaene vi får høre om og diskutere passer godt inn i min arbeidshverdag, sier Davis.

Foto: Moelven. 

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

- Det har potensiale til å bli en revolusjon, sier driftsingeniør i Moelven, Johan Berglund, om prosjektet som testes i disse dager.

Ved Moelvens største sagbruk, Moelven Valåsen AB i Karlskoga, har selskapet installert et titalls kameraer som filmer når maskinene kapper, sager og skjærer i tømmerstokken. Formålet er å redusere antall produksjonsstopp, og dermed spare energi og kutte kostnader.

Når det oppstår en feil som gjør at maskinene på sagbruket må stoppe, kan datasystemet som styrer kameraene hente ut en film som viser nøyaktig hva som skjer rett før det går galt. Det gjør det mulig for driftsoperatøren å analysere situasjonen for å unngå lignende produksjonsstopp. Ved hjelp av kunstig intelligens kan også systemet i fremtiden lære seg å kjenne igjen hva som skjer før problemet oppstår. Dermed kan operatøren varsles i tide og Moelven kan unngå et stopp i produksjonen.

Unikt konsept

- Dette kan bli et svært effektivt verktøy for selskapet. Vi trenger ikke fjerne mange produksjonsstopp før det utgjør store summer, og mye energi spart, sier Berglund.

Han forteller at konseptet er helt unikt.

- Leverandørene våre og forskningspartneren vår har aldri gjort dette før, og jeg kjenner ikke til noen som har lignende løsninger. Det er utrolig morsomt å være en del av et så banebrytende konsept, sier driftsingeniøren.

Kan lytte etter feil

I likhet med kameraer kan også mikrofoner hjelpe Moelven til å forstå karakteristikkene ved tømmerstokkene bedre.

- Ved å installere mikrofoner i maskinene som bearbeider tømmeret, kan man høre hva slags lyder som skiller seg ut, og lære opp systemet til å lytte etter feil. Det er dog mer utfordrende å tolke akustikk enn å studere filmer, men vi har søkt midler til å forske mer på dette, sier Berglund.

Det smarte digitale sagbruket

Konseptet som nå testes på Moelven Valåsen i Sverige, er en videreutvikling av Moelvens pilotprosjekt «Det smarte digitale sagbruket». Formålet med prosjektet er å digitalisere sagbruket og gjøre det mer lønnsomt og bærekraftig.

Ved hjelp av IoT, sensorer, Big data og nye analysemetoder har selskapet fått unik innsikt i hvordan morgendagens sagbruk kan se ut.

Moelven Eidsvold Værk AS legges ned

Styret i Moelven Eidsvold Værk AS har besluttet å legge ned bedriften. Dette vil skje i løpet av første kvartal 2020. Medarbeiderne ble informert om beslutningen på et allmøte mandag ettermiddag.

- Dette er en trist dag for våre medarbeidere ved Moelven Eidsvold Værk, og også i Moelvens historie. Det er med et særdeles tungt hjerte vi avvikler en så tradisjonsrik bedrift, men kostnadene ved bedriften er for høye til at vi kan forsvare videre drift, sier Bjarne Hønningstad, styreleder i Moelven Eidsvold Værk.

Det jobber 60 medarbeidere ved bedriften, som er et kombianlegg med både sag og høvleri. 

- Vi går nå i dialog med medarbeiderne og deres tillitsvalgte. Vi skal gjøre det vi kan for å bistå de som skal ut på jobbmarkedet, og se på muligheter for arbeid innad i Moelven-konsernet, sier Bjarne Hønningstad.

Det lokale NAV-kontoret er orientert om at det vil bli en avvikling av Moelven Eidsvold Værk AS, slik at de kan bistå de berørte medarbeiderne.

Høye kostnader

I slutten av august ble medarbeiderne informert om at styret vurderte en nedleggelse av virksomheten. Styret pekte på høye driftskostnader, og at det måtte omfattende investeringer til for å gjøre driften lønnsom i en mer normal markedssituasjon enn hva som har vært tilfelle de siste årene. Et utredningsarbeid ble satt igang for å vurdere forutsetningen for videre drift, og dette er nå avsluttet.

- Konklusjonen er at vi ikke kan forsvare videre drift ved Moelven Eidsvold Værk. Vi klarer å produsere de samme produktene til en langt lavere kostnad ved andre kombianlegg i konsernet. I tillegg har Moelven mange langsiktige investeringsprosjekter, og investeringsbehovet ved Moelven Eidsvold Værk er for stort til at det kan prioriteres i forhold til mer lønnsomme prosjekter, sier Hønningstad.

Foto: Moelven.

Linda og Mahamad får hjelp inn i arbeidslivet

Statsminister Erna Solberg ble imponert da hun besøkte Moelven Numedal onsdag, og mener flere arbeidsgivere bør gjøre som sagbruket.

- Jeg synes det er veldig ålreit å jobbe her, og jeg setter stor pris på at jeg får muligheten, sier Linda Vatningen Nilsen, og får støtte av Mahamad Hassan Mahamad.

De jobber begge som trelastoperatører hos Moelven Numedal i Buskerud, og har blant annet ansvaret for å emballere trelasten og gjøre den klar til lasting. Jobbene på sagbruket ble til gjennom et samarbeid mellom Moelven og NAV, hvorav NAV dekker deler av lønna til de ansatte.

- Vi vil ha mange flere arbeidsgivere som Moelven! Det er veldig bra at de velger å ta i bruk arbeidsressurser som har hatt det vanskelig med å komme inn i jobb, og som kanskje ellers ikke hadde klart det, sier statsminister Erna Solberg.

Linda og Mahamad trives godt i jobben hos Moelven Numedal. 

Men det er ikke bare Linda og Mahamad som drar nytte av samarbeidet.

- Personalideen vår i Moelven går ut på å gi folk som vil muligheter, og samtidig bidrar dette til at vi klarer å rekruttere nye, flinke medarbeidere. Vi er avhengig av gode ansatte, forteller Rune Frogner, daglig leder ved Moelven Numedal.

For Mahamad, som kom til Norge i 2014, har jobben betydd mye.

- Jeg trives veldig godt med praktisk arbeid, og er glad for at jeg har kommet meg inn i arbeidslivet, sier han og legger til at selv om det bråker en del på sagbruket, får han i alle fall øvd seg på å snakke norsk.

Foto: Moelven.

Vurderer selvkjørende trucker i Moelven

Moelven har investert 30 millioner kroner i nytt distribusjonssenter på Langmoen i Brumunddal. Oppgraderingen er starten på en ny teknologireise for Moelven, som kan ende med selvkjørende trucker i framtiden.

Moelven Langmoen AS er nasjonalt distribusjonssenter for produktene til Moelven Wood. Den nye investeringen i teknologi, bygg og pakkelinje effektiviserer logistikken, slik at distribusjonssenteret er klare til å møte en økt etterspørsel.

- Denne investeringen gir oss et godt fundament for videre vekst og utvikling. Salgsveksten, og det at vi har tatt over noen oppgaver internt i Moelven, sørger for økt volum inn og ut av anlegget tilsvarende 1000 trailere i året, forteller direktør Sven Egil Holmsen, direktør på Moelven Langmoen. Det betyr at årlig vil være totalt 6000 trailere som kommer til Langmoen.

Digitalisering

Samtidig med nye bygg og lagerfasiliteter har Moelven Langmoen startet med digitalisering av lageret.  

- Vi innfører digital lokalisering av alle pakker, og vi vil rulle ut dette for hele Langmoens område i løpet av 2019.  I årene fremover vil vi også ta i bruk annen teknologi for å effektivisere logistikken ytterligere. Dette er nødvendig for å tilpasse oss vekst og stadig mer kundetilpassede ordrer, forklarer Holmsen.

- Selvkjørende trucker er et eksempel på teknologi som blir vurdert framover. Vi skal i gang med å utrede muligheten for dette sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(NMBU) i løpet av året, sier Holmsen.

Bedre arbeidsmiljø

Investeringene i nybygg gir også de ansatte bedre arbeidsforhold, siden bedriften flytter flere av oppgavene inn under tak.

- Vi vil at ha trygge og gode arbeidsforhold, og det er en betydelig oppgradering i komfort når flere av oppgavene kan gjøres i ly av snøføyke og nordavind, avslutter Holmsen.

Moelven gir 500.000 kr til Redd Barna

Noen presanger får aldri plass under treet. Moelvens julegave til Redd Barna på 500.000 kroner er en slik en.

Hvert år siden 2015 har Moelven gitt en større gave til Redd Barna. I stedet for en gave til hver og en av de om lag 3400 medarbeiderne, velger Moelven et veldedig formål som erstatning for den tradisjonelle firmagaven til jul. 

- Også i år går denne gaven til Redd Barna. Vi opplever det å støtte deres innsats som svært meningsfylt. Vi er stolte av å kunne bidra til skolegang og utdanningsmuligheter for barn som lever i noen av verdens fattigste land, sier konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven.

Kristiansen forteller at gaven til Redd Barna har blitt en godt mottatt tradisjon av medarbeiderne i Moelven. 

- Ved å gi et større beløp i pengegave til Redd Barna, kan vi i fellesskap bidra til å gjøre en forskjell for andre mennesker, noe som monner, sier han. 

Sikrer barna

Generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange, retter en stor takk til Moelven og deres ansatte for en fantastisk og raus julegave. 

- Moelvens støtte gjennom mange år gir Redd Barna muligheten til å fortsette vårt viktige arbeid for å sikre mange barn og unge utdanning av god kvalitet, sier Lange. 

Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge. De jobber i 120 land og er verdens ledende uavhengige organisasjon for barn.

Foto: Redd Barna.